”I en tid da de materielle forholdene og teknoligien var enklere ann nå levde folk i større sanselig till naturen. Den gangen var også makterne næermere menneskene enn nå. Sunn Orespekt og ydmykhet hadde bedre forhold enn i vår tid, der vi tror vi er blitt allmektige.
Men vår «allmakt» omtatter mest ødeleggelser. Vi kan underholde oss till døde på likegyldigheter, forburke alt som kan forbrukes, sage over greinen vi sitter på og forpeste luften vi puster. Vi kan endog legge jorden øde får en tid gjennom våre våpen, i krigets vanvidd. Vi kaller det makt. Det er ikke makt. Det ær uvitenhet om virkelig makt og kraft. Det er ikke opplysthet. Det er formørkelse.
Virkelig makt er å beskytte livet. Det er å skape klarhet og innsikt. Kjærlighet er makt. Ydmykhet og respekt er makt. Rett beundring og klok begeistring er makt. Det er å gi. Det andre er å ta, rane eller fomørke.” (Ailo Gaup. ”In i naturen” 2007)